Don Drapers siste vår

Heldigvis slipper vi å se Don Draper, Peggy, Roger og resten av Mad Men-gjengen iført slengbukser og brede snipper.

Om halvannen måned innledes begynnelsen på slutten. Mad Men-skaper Matthew Weiner og produsentene i AMC  har tatt et blad ut av Breaking Bads bok, og delte den syvende og siste sesongen i to. Del én ble vist våren 2014, første episode av del to går på skjermen i USA 5. april. Sesong syv tar oss med til 1969. Dermed har vi fulgt Don Drapers eskapader gjennom hele 60-tallet.

Promobilde til sesong fire. Fra venstre Joan Harris (Christina Hendricks), Roger Sterling (John Slattery), Betty Draper (January Jones), Lane Pryce (Jared Harris), Pete Campbell (Vincent Kartheiser), Don Draper (Jon Hamm) and Peggy Olson (Elisabeth Moss) Foto: Frank Ockenfels/AMC
Promobilde til sesong fire. Fra venstre Joan Harris (Christina Hendricks), Roger Sterling (John Slattery), Betty Draper (January Jones), Lane Pryce (Jared Harris), Pete Campbell (Vincent Kartheiser), Don Draper (Jon Hamm) and Peggy Olson (Elisabeth Moss). Foto: Frank Ockenfels/AMC

Midt i all viraken med lanseringen av Wienerbrorskapet har lista over tidenes (kanskje) tre beste TV-serier kokt litt bort i kålen, men her finner du første– og andreplassen.

Hadde jeg laget denne listen for et par år tilbake, tror jeg Mad Men ville knepet andreplassen. Den forakt, kjærlighet, forståelse og respekt jeg har følt for Don Draper, etter et sjuårig dypdykk i hans sinn og livshistorie, har vært sterke. Sidekarakterene Peggy, Pete, Roger, Joan og Betty (unntatt da produsentene tvang henne inn i den der latterlige tjukkasdrakten i sesong seks ), har stått som påler, og måten deres historier og personligheter er vevd sammen på gjennom sesongene er mesterlig. I tillegg kommer selvfølgelig den fantastiske skildringen av livet på Manhattan og New York for femti år siden, det ekstreme arbeidet som er lagt i detaljene – drinkglassene på kontoret, boksen med Ritzkjeks på kjøleskapet, tapetet i Peggys stue – og den, utrolig nok, vellykkede produktplasseringen.

Flere mener at episoden «The Suitcase» (syvende episode av fjerde sesong) er seriens beste. Jeg vet ikke om jeg er enig, men den kammerspillaktige skildringen av Peggy og Dons forhold, den bekmørke tematikken og manusforfatternes vilje og evne til å presse serien opp i ei så trang og klaustrofobisk gate, er både imponerende og skremmende.

Sesongene fire og fem er nok også seriens beste. Spørsmålet er om sesong seks burde vært Mad Mens siste. For det var ikke annet enn å forvente at Don i første halvdel av sesong sju skulle ødelegge ekteskapet med den mer og mer uinteressante skuespillerkona Megan. Nå gjenstår egentlig bare spørsmålet om hva serieskaperne har valgt. Blir det endelig Don og Peggy, og alle lever livet lykkelig videre under diskokulene, eller legger de Don Draper tilbake der de fant ham, i rennesteinen utenfor et horehus.

Lyden av Wienerbrorskapet

Det handler om Gud, makt, fengsel, hat og kjærlighet.

Wienerbrorskapets forlagsredaktør Øyvind Pharo er ikke bare en strålende litteraturmann. Han har også vært musikkjournalist i Beat, og skriver om musikk for Blues News, Dagbladet, og  Dag og Tid. Han er en viktig del av deIMG_5546t norske blues- og musikkmiljøet.

Så da Wienerbrorskapet skulle lanseres i slutten av januar falt det seg høyst naturlig at DJ ØyvindphørtiphemPharo sto for musikken. Temaet var som i boken. Det dreide seg, med Øyvinds egne ord, om Gud, makt, fengsel, hat og kjærlighet.

Her er spillelisten. Versjonene er godkjent og rekkefølgen er redigert av DJ’en selv.