Det er 17. mai, og politiet jakter en mann i folkehavet langs Karl Johan. Noen timer tidligere forsvant et norsk militærfly over Østersjøen.

Jens Meidell er alenefar og landets nye justisminister. På sin første dag får han vite at det foregår fredssamtaler mellom russere og ukrainere i Norge. Men samtalene er nær ved å grunnstøte, og regjeringens ære står på spill. Kan prisen for fred bli for høy? En maktkamp bryter ut, og Jens må manøvrere i et landskap av kjærlighet, kynisme og hat. I skyggene lurer enda mektigere og mer brutale krefter.

En datter vil bryte seg løs fra sin far. Et barn blir bortført fra sin mor. Jens Meidell må avgjøre hva han selv er villig til å ofre når veien til tronen med ett ligger åpen.

Slik lyder baksideteksten til De svarte enkene, under catchphrasen (si gjerne fra om du har et bedre, norsk uttrykk) De har ingenting å leve for. De har ingenting å tape.

Hvem er de? I og med at dette er en krimroman vil det enkle svaret være å avsløre for mye. Så la meg i stedet få utdype. De svarte enkene er en krimthriller som inneholder storpolitikk og intens dramatikk. Men ryggraden i fortellingen? Det er folkene, og relasjonene dem i mellom. Det er en beskrivelse av hva som skjer når vanlige mennesker blir stilt i uvanlige situasjoner, og tvinges til å ta umulige valg. Hva ville du gjort om det var ditt barn eller din familie som sto i fare? Om det var din lojalitet som ble satt på prøve? Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte de du elsker?

Hvor går grensen mellom han som kjemper for det som er ham aller viktigst, og hun som er en terrorist?

De svarte enkene er den andre boken om Jens Meidell og etterforskerne Liselott Benjamin og Martin Tong. Boken kan leses uavhengig av den første, Patrioter.