Amazing start for Kalypso

«Johnsrud showcases a literary talent of the highest order – he’s smart, precise and varied in his language,» writes Norway’s largest newspaper Verdens Gang in their review of Kalypso.

20160815_004715
From newspaper Verdens Gang.

And they continue:  «Add to this a storyline that gives new meaning to the clichéd expression “unputdownable,” and the conclusion is a given: it’s an obvious six stars also this time around.»

Six out of six stars! I am happy and proud but most of all grateful to all the talented people  who have read and shared their thoughts and ideas in the process of writing Kalypso. Øyvind, my editor at Aschehoug, Karin & Julia, my agents at Salomonsson Agency and many others. Thank you for the cooperation, guys.

I won’t stop bragging just yet. This is what Tvedestrandsposten, from the southern part of Norway, says:

«It isn’t often that an author succeeds in maintaining the level of suspense throughout an entire book, but Ingar Johnsrud does. As We Fall possesses an intense tension and momentum from the first till last page. It’s truly difficult to put it down. /…/ The ability to engage the reader and the art of relaying multiple stories going on in different times, only to weave them together in a frightening and ingenious manner.» 6 out of 6 stars there as well.

Screenshot_20160513-002401
Kalypso’s English title will be As We Fall.

As We Fall, you might ask. Yeah. Kalypso has gotten baptized, and As We Fall will be it’s English title.

It is still early, and many reviews to come, but let me also share two blogs discussing Kalypso/As We Fall. The first one is written by the author and blogger Geir Tangen. The second one is from Den Kriminelle Bokverden. (They are both in Norwegian.)

Ingar Johnsrud - omslag skiss
Those Who Follow – Swedish cover

This weekend I am looking forward to visiting the lovely Swedish island Gotland, and their litterature festival Crimetime Gotland that I have heard so many great things about. Those Who Follow have just been released in Swedish, and this is the verdict, when Akademibokhandeln, a mayor Swedish chain of bookstores, asked four of their readers.

 

 

 

Almedalen dammFoto stig Hammarstedt
Almedalen, Visby, Gotland. (Photo: Visit Sweden)

Do you read Norwegian? Then you can get a taste of Kalypso here:

A peek into Kalypso!

Finally! The dark and blood dripping tragedy continues, when the second novel in the installment about Fredrik Beier and Kafa Iqbal is released the 15th of August 2016.

That is when Kalypso is released in Norway. But Norwegian-reading crime lovers can get a sneak peek already now. See below to read the first chapters of the follow up after the international success Those Who Follow (Wienerbrorskapet).

 

 

Skjermbilde 2016-07-13 kl. 00.21.02

Norwegian Bestseller

For titles released the spring of 2015, Those Who Follow was the sixth best-selling Norwegian fiction, according to Bokhandlerforeningen (Norwegian Book Sellers Organization). Top of the list was Jo Nesbø’s Blood on Snow.

Those Who Follow was released in Norway in January 2015. It will come out in several other countries throughout 2016.

Read more here (in Norwegian).

Wienerbrorskapet på 20 språk

For en vår dette har vært. Det startet med en sekser i VG. Nylig ble WieneWienerbrorskapetrbrorskapet solgt til Bulgaria, som det 20. land i rekken.

Her er hele listen: Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Litauen, Nederland, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland og Ungarn.

Wienerbrorskapets engelske tittel er Those Who Follow.

Godhetens mørke

   «Wienerbrorskapet» handler om den aller farligste form for ondskap. Den ondskap vi gjør av godhet.

«For tiden samler man morone, åndssvake, vanartede i offentlige anstalter, pleier dem, beskytter dem fremfor almindelige normale barn, driver dem ut av anstalten når de er blitt forplantningsdyktige, sprer dem ut over landet, fordeler dem på gårdene og infiserer de gode slektene med dårlig arvestoff.»

IMG_2143
Skogsbrynet Marka på Lista. Her ligger Wienerbrorskapets fangeleir, Østhassel.

Teksten er ikke hentet fra skjønnlitteraturen. Det er ingenting jeg har funnet på. Det er ordlyden fra Dr. Jon Alfred Mjøens «Det norske program for rasehygiene», utgitt i 1932. To år før Stortingets skammelige Steriliseringslov av 1934, som ble vedtatt mot bare én stemme. Mjøen var en av arkitektene bak loven.

Det er tidlig høst, jeg har kjørt den lange turen alene. I det bildøren smekker svinner tiden. Bruset fra Skageraks dypblå dønninger glir i et med vinddraget i grantoppene. Gresset over heia er høyt, det er fuktig og bakken er plettet med kukakefeller. Så står den der. Bare noen hundre skritt fra stranden. En massiv vegg av grantrær, så tett at den er umulig å trenge gjennom. Foran stammene står et skilt. «Varsel. Militært skytefelt. Blindgjengerfare».

Jeg følger skogkanten. En glipe mellom trærne, og naturen slipper meg inn. Til det jeg har kommet for å se.

IMG_2128
Det er fortsatt tydelige spor etter tyskerne på Listalandet.

«Festung Lista» kalte tyskerne denne sydligste spissen av Norge, som i dag er en del av Farsund kommune. Fortsatt er jordene og heiene arret av massive, avrundede betongkonstruksjoner. Ribbede kanontårn, bunkerser og festningsverk. Og her inne blant grantrærne, her hvor det enda dufter av råtnende tang og salt sjø, er sporene etter tyskerne påtrengende. Det som ser ut som et mørkt hull på en lysning er i virkeligheten en bred, mosegrodd trapp. Den leder til en underjordisk korridor. Jeg våger meg ned i mørket, men tør ikke teste om den rustne ståldøren fortsatt lar seg åpne. Rusten piggtråd er tvinnet rundt massive gjerdestolper av grov betong. Med jevne mellomrom tråkker jeg over gjengrodde groper, alt for kvadratiske til at naturen selv kan være arkitekten.

Jeg tenker på dem som tjenestegjorde her. Barske og redde tyske menn, langt hjemmefra, med årvåkne øyne rettet mot havet, i påvente av invasjonen som aldri kom. Og jeg tenker på dem som bygde alt dette. Ikke byggherrene, men de mer enn 700 russiske og polske krigsfangene som ble sendt hit og satt i arbeid. Mange døde. De ble mishandlet, de flyktet, ble fanget og henrettet, de omkom i ulykker, de døde av epidemiske sykdommer og de bukket under som følge av tvangsarbeidet.

Det var i dette området den lå, virkelighetens Østhassel fangeleir. Og det er her den norske rasebiologen Elias Brinch utfører sine grusomme eksperimenter på krigsfangene i «Wienerbrorskapet». Drevet av sin kamp for det ariske arvestoff og en raseideologi hvor germanerne er herrer, slaverne er tjenere og jøder og tatere ikke er annet enn snyltere. Derfor kan Elias Brinch tillate seg sine umenneskeligheter, i det godes tjeneste. En norsk Josef Mengele, nazilegen fra Auschwitz.

IMG_2098
I dette landskapet ventet tyskerne på invasjonen som aldri kom.

I år er det 70 år siden krigens slutt. Min generasjon er den siste generasjon som faktisk har kjent noen som var voksne under andre verdenskrig. De som merket dens grusomheter på kroppen. Mine barn, ingen av dem har fylt ti enda, vil få det samme forholdet til den krigen, som de aller fleste av oss har til den første verdenskrigen. Den vil være en del av historien. Bare en del av historien.

Hvordan vil dette påvirke deres evne til å forstå krigens grusomheter? Hvordan vil dette påvirke deres mulighet til å forstå den ekstreme ondskap en tanke, en tankerekke, en ideologi kan påføre menneskeheten?

Mens krigen er historie, er ondskapen det ikke. Den systematiske ondskapen som nazismen representerte, er i dag til stede på andre vis. I «Wienerbrorskapet» glir fortidens ideologiske galskap over i nåtidens religiøse ekstremisme.

magasinet
Aschehoug Litteratur våren 2015

For i en tid kjennetegnet av at morgendagen aldri lenger er lik gårsdagen, hvor truslene skifter fra terrorisme til nasjonalisme, fra finanskrise til ebola og fugleinfluensa, hvor frelse selges som supermat, englekurs og mindfulness – i en slik tid styrkes også behovet for det absolutte.

Ankerpunktet som aldri svikter. Den absolutte sannhet. Noe ufravikelig. Som Guds eget ord.

Noen blir hellige krigere. Noen sprenger seg selv i luften. Og noen, som menigheten vi møter i boken, flytter til en gård i skogen. Der isolerer de seg. Og venter. På dommedag.

For hvis dine handlinger er velsignet av Gud, hvilket menneske har da rett til å dømme deg? Eller stoppe deg?

Teksten ble først skrevet for og lansert i Aschehoug Litteratur Våren 2015.

Lyden av Wienerbrorskapet

Det handler om Gud, makt, fengsel, hat og kjærlighet.

Wienerbrorskapets forlagsredaktør Øyvind Pharo er ikke bare en strålende litteraturmann. Han har også vært musikkjournalist i Beat, og skriver om musikk for Blues News, Dagbladet, og  Dag og Tid. Han er en viktig del av deIMG_5546t norske blues- og musikkmiljøet.

Så da Wienerbrorskapet skulle lanseres i slutten av januar falt det seg høyst naturlig at DJ ØyvindphørtiphemPharo sto for musikken. Temaet var som i boken. Det dreide seg, med Øyvinds egne ord, om Gud, makt, fengsel, hat og kjærlighet.

Her er spillelisten. Versjonene er godkjent og rekkefølgen er redigert av DJ’en selv.